Først meg selv. Så meg selv. Og til slutt meg selv igjen, skriver Aftenpostens Bertil Valderhaug.
Publisert: 23.10.2010 kl. 14:19 , endret: 05.11.2010 kl. 12:14
MONEY TALKS. Wayne Rooneys U-sving i forhandlingene med Manchester United er et eksempel på hvor langt griske spillere og enda griskere agenter er villige til å gå for å få det som de vil.
Fotball, uansett om det er på bedriftsidrettsnivå på bane 5 på Ekebergsletta eller foran 75 000 tilskuere på Old Trafford, er egentlig et lagspill. Men de siste dagene har Wayne Rooney, godt hjulpet av agenten Paul Stretford, kjørt en egotripp som skulle tyde på at profesjonell fotball også er blitt en individuell idrettsgren.
Der eneste mål er å skvise mest ut av pengesekken.
Medspilleres kvaliteter er blitt trukket i tvil. Fans føler seg også tråkket på i det rå spillet om bedre betingelser.
Tilgivelse
Manchester United-fansen fikk Rooney og agenten i vrangstrupen tidligere i uken. Så forbanna var enkelte United-fans at de tilbrakte natt til i går utenfor stjernespillerens bolig i Prestbury. Sinnene roet seg sikkert noen hakk da Rooney slo helt om og signerte ny femårsavtale utpå dagen.
Men er en signatur og pompøse ord om bortimot evig troskap nok til å glemme alt tvert?
Neppe.
Banneret «Colleen tilga deg, vi gjør det ikke» som hang på Old Trafford under onsdagens mesterligakamp mot Bursaspor, forteller at det er mange baller som må rulle Rooneys vei i tiden fremover.
Det aller første 24-åringen fra Croxteth må gjøre, er å finne tilbake til seg selv. Siden han tråkket over mot Bayern München i påskeuken, har han vært en blek skygge av seg selv.
Isteden har han stjålet overskrifter for helt andre ting enn strålende spill og scoringer for både klubb- og landslag. Det har vært utroskapsskandale og fyll.
Tullprat
Da han onsdag rykket ut og sa noe sånt som at Manchester United var en klubb uten de rette ambisjoner, var vi mange som måtte sjekke ørene for å finne ut om vi hørte riktig.
At Manchester United, verdens mektigste klubb som har gått fra den ene tittelen til de andre de siste årene, ikke siktet mot de største titlene?
Har manager Sir Alex Ferguson, et vandrende premieskap, ikke det rette gullsuget?
Tull og tøys.
Rooney og agenten hadde sluppet opp for gode argumenter i jakten på enda mer penger. I sin tidligere kontrakt med Manchester United skal Rooney ifølge engelske medier ha tjent rundt 90 000 pund i uken (830 000 kroner). Uniteds nye tilbud gjennom sommeren og høsten skal ha vært på 140 000 pund.
For lite for Rooney og agenten.
Dobler lønnen
Da ukelønnen omsider ble skrudd opp til 180 000 pund i uken (nesten 1,7 millioner kroner), hadde Manchester United plutselig de rette ambisjonene igjen. Det skulle gi en årslønn på respektable 88 millioner kroner.
Rooney på sitt beste er en spiller nesten på nivå med Lionel Messi og Cristiano Ronaldo. Sir Alex Ferguson visste at mange konkurrenter lett kunne bla opp det Rooney ønsket. Det aller verste hadde vært om han hadde blitt lokket til en av rivalene i England. Derfor ble det som det ble.
Tidligere har Sir Alex hatt geniale evner til å kvitte seg med spillere til rett tid. Han lot Jaap Stam, David Beckham og Ruud van Nistelrooy forsvinne når de fortsatt hadde gode år igjen.
Tall som teller
I tilfellet Rooney har United-sjefen vært helt klokkerklar. Han ville at kraftpluggen skulle bli værende til tross for sportslig nedtur og mye utenomsportslig støy.
Kanskje ikke så rart.
Med Rooney på banen vinner United 72 prosent av kampene. Uten ham går laget bare seirende av banen 56 prosent av gangene. Det er tall som teller i Fergusons hode.
Så får tiden vise om Rooney blir tilgitt oppførselen.
Det løser han bare på én måte: Å komme tilbake enda sterkere.





