Brann leder eliteserien, og hadde de bare anstrengt seg bitte lite grann, ville de også ha toppet 3. divisjon avdeling 15 og holdt stø kurs mot 2. divisjon, skriver Knut Langeland.
Publisert: 05.09.2007 kl. 09:42
I stedet er Brann 2 blitt en varm potet, et irritasjonsmoment og et kronargument for å ønske seg tilbake til tiden med egne andrelagsavdelinger.
BRANN 2 INNLEDET SESONGEN med 6-2-seier over Radøy på Sletta 25. april. Ti dager senere tapte de 0-9 for Baune på Krohnsminde. Det enorme spriket i resultat og prestasjoner skyldes ikke akutt formsvikt eller et plutselig og kollektivt anfall av personlige feil. Det skyldes heller ikke at Baune er så utrolig mye bedre enn Radøy. Nei, spriket er et resultat av at Brann mønstrer totalt ulike lag fra den ene kampen til den neste, og man kan aldri vite om de kommer med juniorene eller med Walde og Huseklepp, El Fakiri, Karadas og Dahl.
Slik står 3.-divisjonsmotstanderne og skjelver i buksene i garderobedøren mens de speider etter kjente fjes og fryktinngytende navn når de røde er motstander.
2-6 MOT TABELLFEMMER Bergen Nord 22. mai, 6-0 over treer Hald den påfølgende uken. 2-0 over svakt plasserte Varegg i vår, 0-4 mot samme motstander i høst. Brann 2 har vært inkarnasjonen av uforutsigbarhet gjennom hele sesongen, og for noen lag har utslagene vært brutale. Radøy har to ganger møtt toppet Brann-lag, med henholdsvis 2-6- og 1-7-nederlag som konsekvens, mens konkurrenten i bunnstriden, Frøya, vant 2-0 over juniorene dagen før St. Hans.
Det er gode grunner for at Brann 2 varierer i kvalitet, og rent formelt gjør de ingenting galt. Personlig undrer jeg meg over hvorfor de ikke anstrenger seg nok til å ta steget ett divisjonshakk opp, men det er en helt annen diskusjon.
FOR BRANN 2S MOTSTANDERE handler det om muligheten til noenlunde lik konkurranse, om rettferdighet og om respekt for det de driver med. Brann er ikke å klandre, men det oppleves respektløst for en klubb som satser seriøst innenfor sine rammevilkår, å bli offer for omstendighetene og tilfeldighetene slik Radøy er blitt det i dette tilfellet.
Sportslig sett er tiden overmoden for å fjerne elitelagenes andrelag fra det vanlige seriesystemet og i stedet plassere dem i en egen reservelagsserie. Det finnes heller ikke lenger økonomiske argumenter mot en slik ordning. For en brøkdel av tv-milliarden vil en slik reservelagsserie være på plass, og det ville faktisk være en positiv sideeffekt om topplagene av den grunn fikk litt mindre penger til disposisjon til å kjøpe hverandres spillere for.
DET KNYTTER SEG I utgangspunktet mindre prestisje til en reservelagsserie enn til en plass i det vanlige seriesystemet. Men det er selvsagt fullt mulig å gjøre en egen reservelagsserie for elitelagenes andrelag både attraktiv og prestisjefylt. Hovedformålet med et slikt tiltak må likevel være å skjerme A-lagene litt nede i divisjonssystemet fra den type fortvilende vilkårlighet som blant andre Radøy er blitt utsatt for i år.
