Klokken nærmer seg ett når Aftenposten møter landslagskapteinen på Fulhams treningsanlegg i Motspur Park, tre kvarter sør for London sentrum. Arbeidsdagen er over for Hangeland. Det har vært en rolig dag på jobben for alle. Spillsekvenser og formasjonstrening for Erik Nevland og de andre benkevarmerne. Styrketrening for førstelagsspilleren Brede. Stemningen er god, tonen er munter. Helgens 3-0-seier over Middlesbrough var av den imponerende sorten.

–Det var en sinnssykt god seier lørdag. Utrolig kjekt. Det er vel første gang vi vinner komfortabelt, begynner Hangeland, som spilte nitti feilfrie minutter i lørdagens hjemmekamp.

Holder tett bakover

Den lille London-klubben har overrasket stort denne sesongen og ligger nå på åttendeplass i serien. Det var det ikke mange som hadde trodd før sesongstart. Tidligere har Fulham vært kjent som et lag som er morsomt å se på, men som også har vært blant motstandernes favoritter.

(Artikkelen fortsetter)

Brede Hangeland nyter suksessen i Fulham. Her på klubbens treningsfelt i Motspur Park i London. (Foto: Øyvind Stople Sivertsen)

Nå har ting imidlertid endret seg. På de 17 første seriekampene har det kun blitt 12 mål imot. Mye av æren tilskrives en 194 centimeter lang Stavanger-kar, som har vært i klubben et snaut år.

–He he, jeg har hørt at det har vært populært å møte oss før. At det nå er annerledes, er mye på grunn av treneren. Han er utrolig flink til å organisere laget. Alle kjenner sin rolle. Akkurat nå er det vanskelig å score på oss. Det er et godt utgangspunkt for å få gode resultater, sier Hangeland.

–Men det er ikke manager Roy Hodgson som står bak i midtforsvaret?

–Nei, heldigvis! Men vi jobber mye med det defensive på trening. Alle skal kjenne sin jobb. Så er det jo også sånn at når motstanderne scorer få mål, er det ofte forsvarsspillerne og keeperen som får mye av æren. Men forsvarsspillet starter med de to spissene, og fortsetter med de fire midtbanespillerne. Alle må kjenne sin rolle i det defensive spillet, understreker Hangeland, som i uke etter uke blir plukket ut på engelske avisers «rundens lag».

–Enkelte spaltister mener at du er den spiller med størst progresjon det siste året?

–Jaså? Jeg leser ikke så mye i engelske aviser. Men det er kjekt at folk er opptatt av meg. Jeg er glad for at folk er fornøyde med det jeg gjør. Det er mye bedre det enn omvendt, sier 27-åringen, som kom fra Ståle Solbakkens FC København i januar. Overgangen var tøff.

–Det var en skikkelig stor overgang, det er det ingen grunn til å legge skjul på. Men jeg prøvde å være forberedt. I starten var det mest «safety first» – ballen opp på tribunen i typisk engelsk stil. Etter at en har fått litt rutine, er det lettere å utvikle seg. Når en har blitt dus med nivået og fått en del kamper under beltet.

–Var det en aha-opplevelse de første minuttene i den første kampen?

–Nei, egentlig ikke. Jeg husker debuten, det var borte mot Bolton. Da gikk det ganske bra. Men da vi møtte Aston Villa helgen etterpå, ble det skikkelig hardt. Da fikk jeg en smak av hva slags nivå det er her. Men det går som regel bra, bare man er topp konsentrert, sier Hangeland, og utdyper:

–Det handler om å bruke hodet før ballen kommer. Dersom du havner på etterskudd, er det nesten umulig å ta folk igjen. Det handler om å posisjonere seg riktig, og hele tiden tenke på hvor du skal plassere deg. Man må være forutseende i spillet. Er du ute av posisjon, er du ferdig, fastslår han.

Vil bli i klubben

Nå venter et knallhardt juleprogram. Med kamper både 26. og 28. desember, blir det ikke mye tid til julefri.

–To kamper på tre dager har jeg ikke gjort før. Ikke på seniornivå, i hvert fall. Det blir spennende å se hvordan det blir. Mange sier at den andre dagen etter kamp er det verste, men da er det jo kamp igjen, smiler Hangeland, som ukentlig blir koblet til andre klubber. Men han er ikke særlig lysten på å flytte på seg.

(Artikkelen fortsetter)

VIL IKKE FLYTTE: Det er ingen hemmelighet at Brede Hangeland tjener godt som fotballspiller i Fulham. Trolig har midtstopperen en årslønn på rundt 12 millioner kroner. Men i bydelen Richmond i sør-vest London blir han også rik på opplevelser. - En helt fantastisk plass å bo, sier han (Foto: Fredrik Refvem).

–Jeg har det veldig bra her. Det er ikke bare 90 minutter på lørdag som betyr noe. Man må ha det bra utenom også. Fulham er en liten klubb, ikke særlig større enn FC København, og den er veldig hyggelig. Når det er sagt, vet man aldri når det dukker opp et tilbud. Da må det selvfølgelig vurderes. Men jeg har ikke hørt noen ting ennå, påpeker Hangeland, som bor sammen med samboer og lille Lykke (14 måneder) i bydelen Richmond.

–Er det slik at det er bedre å være stor i en liten klubb enn liten i en stor?

–Ja, det er veldig riktig. Nå er jeg i en klubb jeg blir satt pris på. Det er bedre det enn å drukne i en stor klubb. Jeg har likt meg godt i de klubbene jeg har vært, og folk har forhåpentligvis likt meg også, svarer Hangeland, som kun har spilt for to andre klubber på elitenivå.

Har ikke vært gode nok

Men Hangeland har ikke bare opplevd suksess i år. At Norge ikke vant en eneste kamp i 2008, faller landslagskapteinen tungt for brystet.

–Vi har ikke vært gode nok. Det koker ned til at prestasjonene har vært for dårlige. Det må jo selvfølgelig Åge ta sin del av ansvaret for, men hoveddelen ligger på spillerne. Jeg trodde han skulle fortsette, men ingen vet hvordan det ser ut inni hodet hans. Om den neste treneren er norsk, utenlandsk, ung eller gammel, det er revnende likegyldig for min del. Det som betyr noe er at han får gode resultater ut av laget.

–Åge er en super trener. Han var utrolig nærme å føre oss til sluttspill to ganger. Vi må huske på at det er Norge dette, og ikke Frankrike, Italia, Spania eller England. Han gjorde mye bra, men slik resultatene ble, ble det mye trykk på ham.

–Tror vi at vi er bedre enn det vi er?

–Ja, kommer det kjapt fra landslagskapteinen.

–Helt klart. Se på hvor mange store fotballnasjoner det er som har mange spillere i store ligaer, og på hvor få Norge har. Se på nivået i Tippeligaen i forhold til andre ligaer. Det er gode ting i Norge også, som fysikk og taktisk forståelse. Men ferdighetsmessig er vi langt ifra de beste. At vi, som et lite land, og med relativt få virkelig gode fotballspillere, skal kvalifisere oss til alle mesterskap, er en utopi. Det hører med til sjeldenhetene at det norske landslaget skal ha en slik glansperiode som den gjengen på 90-tallet hadde. Det er ikke noe vi skal bruke som unnskyldning, men det er realitetene. Vi må se norsk fotball litt i perspektiv. Så må vi se på forutsetningene våre, og gjøre det beste ut av det, konkluderer Hangeland.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
2012 © Adresseavisen
Powered by Escenic

Adresseavisens rettigheter: All utgivelse av stoff i Adresseavisens publikasjoner skjer kun i henhold til Adresseavisens generelle vilkår for rettigheter til stoff. Innsendt stoff honoreres i alminnelighet ikke, med mindre annet er avtalt. Publiseringsvilkårene gjelder for så vel honorert som ikke honorert stoff. Adresseavisen betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra Adresseavisens elektroniske redaksjonsarkiv eller andre databaser som Adresseavisen har avtale med. Dette innebærer også publisering på Internett og lignende. Bruk av Adresseavisens stoff og annonser er ikke tillatt med mindre dette er hjemlet i lov eller særskilt avtale.