Kjedelig? Grå? Så lite karismatisk at blomster visner i hans nærvær? Det var i hvert fall ikke det inntrykket jeg fikk etter å ha vært på styrerommet med Yngve Hallén i 1 x 45 minutter.
Publisert: 09.03.2010 kl. 08:03 , endret: 09.03.2010 kl. 09:33
Web-TV:
Den første dagen på jobb som president i norsk idretts største særforbund var selvsagt litt spesiell.
Litt anspent var Yngve Hallén der han satt bak styrebordet i Norges Fotballforbunds lokaler i går morges.
Litt formell også.
Men det var bare helt i starten.
Etter hvert tøyde han opp. Litt etter litt dukket smilet opp. Til slutt viste han seg fra en side som var noe ganske annet enn det grå og triste bildet som Erling Fossen forsøkte å tegne før helgens fotballting.
41 åringen som nå bor i Sogndal, men som kommer fra Alversund i Nordhordland, trenger bare noen oppvarmingsrunder først. Kanskje ikke så rart når du tar over roret på et skip som har fått mange skudd for baugen det siste året.
– Det påstås på Sogndals hjemmeside at du er temperamentsfull. Stemmer det?
– Jeg har nok vært mye mer temperamentsfull, men det har vært mitt største problem opp gjennom tidene. I Norges Fotballforbund blir jeg ikke så operativ. Kommer temperamentet mitt til overflaten, så tror jeg det er mediene som får det frem. Da får jeg snakke med min gode venninne Liv Signe Navarsete. Jeg tror hun hadde det samme problemet, sier Yngve og titter ut mot den store duken som dekker det nye Ullevaal-gresset.
(Artikkelen fortsetter)

Inne på dette styrerommet i Norges Fotballforbunds lokaler på Ullevaal kommer Yngve Hallén til å fatte mange viktige avgjørelser det neste året. I går hadde han sin første dag på jobb. Det første han gjorde, var å gi kvinnen i resepsjonen en stor klem. (FOTO: DAG W. GRUNDSETH)
Søndag ble han klappet frem som ny president i Norges Fotballforbund. 186 stemmer mot Sondre Kåfjords 69 var ren knockout.
– Det blir for voldsomt når du får så mye ros, men det er viktig å huske på at det er veldig sminket. Jeg tok det som et uttrykk for at det var veldig mange i salen som ønsket meg, forteller han.
– Du mener at nåværende toppfotballsjef Nils Johan Semb & co. har gjort fotballen utilgjengelig for folk flest. Hva mener du med det?
– Eh... det husker jeg ikke helt.
– Du skrev det i en blogg i fjor.
– Å, ja, stemmer det. Det har mest å gjøre med ham som journalist. Eller som fotballspesialist. Hva kaller dere det?
– Fotballkommentator.
– Ja. Når det blir snakk om at to personer har en veldig god toveisrelasjon, så er det et språk som er helt unødvendig. Da kan man heller si at de to spillerne er gode i lag. Det er sikkert slike ting jeg har ment uten at jeg husker helt hva det var. Jeg er en enkel gutt fra nord for Bergen som har bodd halve livet mitt i Sogndal. Der er vi vant til at språket skal være direkte. Om ikke like direkte som i Nord-Norge, så er det i hvert fall mer direkte enn bare å lage nye uttrykk bare fordi det høres fint ut.
– Apropos Sogndal: Det var en derfra som var landslagssjef for 20 år siden. Han fikk kritikk for at han ikke hadde parabolantenne. Har du det?
– Da Ingvar Stadheim ble landslagssjef, fikk vi parabolantenner i Sogndal. Da noen spurte om hva som ville skje hvis jeg ble president, svarte jeg at nå ville vi få bredbånd...
– Hvordan tror du medietrøkket på deg vil bli nå?
– Det blir nok stort, men vi skal sette opp klare grenselinjer for hva mediene skal bruke meg til og hva de skal bruke andre personer i fotballforbundet til. Det betyr at jeg skal være tydelig på den idrettspolitiske arenaen, mens administrasjonen med Paul (generalsekretær Glomsaker) i spissen skal kommunisere det de har i den daglige driften.
– Din forgjenger Sondre Kåfjord røyker. Hva er din last?
– Jeg har greid å justere kostholdet det siste halvannet året. Drømmen har alltid vært å få bedre kosthold og mer mosjon. Da jeg startet som daglig leder i Sogndal høsten 1997, og var med på å etablere idrettssenteret der i 1998, sa jeg at målet var å bli mer aktiv. Det kan jeg vel si at jeg bare har klart i mindre perioder på to måneder om gangen.
– Hvis du kort skal fortelle hvem du er – hva sier du da?
– Jeg er en motivert person. En tydelig person. En som har lyst til å prioritere. Men jeg gjør ikke det uten å inkludere. Jeg vet veldig godt at beslutningene må forankres. I en så stor organisasjon med over 100000 trenere og tillitsvalgte og en total medlemsmasse på en halv million, må du ta med deg andre på beslutningsprosessen.
– Du sa etter at du ble valgt at det nye forbundsstyret kommer til å basere mye av arbeidet på mentorer. Hva legger du i det?
– Alle steder jeg har vært har jeg sett betydningen av avtaler som idrettsledere har gjort tidligere. De folkene sitter med mye kompetanse. Derfor må de få komme til orde. Jeg har ikke lyst til å kneble noen som har hatt lang fartstid i organisasjonen. De viktigste mentorene er de som er ute i Fotball-Norge, og da tenker jeg spesielt på kretslederne.
– Er avgått generalsekretær Karen Espelund og tidligere president Per Ravn Omdal slike mentorer?
– Jeg har sagt at alle de som har vært med i organisasjonen før vil bli lyttet til om nødvendig. Sist onsdag var jeg på Skeid-huset sammen med Eldar Hansen og holdt foredrag. Det er ikke sånn at Karen og Per skal stå i en særstilling der, og det blir heller ikke slik at vi skal bygge på gamle ideer.
– Kåfjord mener at det er mer topp enn bredde i det nye styret. Ser du også de faresignalene?
– Budskapet vårt hele veien er at vi er en samlet organisasjonen, og det var også det rungende svaret vi fikk da vi ble valgt.
– Hvor står du selv i forhold til topp og bredde?
– Vi er avhengig av toppen, men toppen kan heller ikke eksistere uten bredden. I litt mindre idretter ser vi at det gror godt på breddenivå når vi gjør det godt på toppnivå. Da øker den aktiviteten. Når Carew scorer hat trick, tror jeg har betydning for alle de små som springer ute på treningsfeltene.
– Større betydning enn at Yngve Hallén er ny president i Norges Fotballforbund?
– Akkurat i dag så tror jeg det, men jeg håper at jeg vil ha mitt å si for at vi også i fremtiden vil få slike opplevelser.
– Hva vil særprege norsk fotball med deg som øverstkommanderende?
– Tydelighet. At vi prioriterer så stramt at du og andre kan ta oss den dagen vi møter dere i mediene eller i tingsalen og skal gjøre opp status. Når vi ikke oppnår de målene vi har satt oss, fortjener vi å bli irettesatt. Vi kan ikke forklare en glipp med stang ut, hvis vi ikke kan vise til at vi har hatt en strategi om at det skulle bli stang inn.
– På hvilket område har norsk fotball størst forbedringspotensial?
– Det å jobbe i lag. Å ha klare mål. Hvis du skal gå dypere inn i det, så er det å forvalte vår økonomi på en bedre måte. Det er å prioritere. Går du enda mer detaljert til verks, så må vi se på lederutvikling og klubbutvikling. Vi har et kontinuitetsproblem blant ledere.
– På Sogndals hjemmeside står det følgende «Så har han hamna der han høyrer heime: På toppen av norsk fotball». Er det her du hører til?
– Det er veldig godt språk, da. Informasjonsavdelingen her er spent på hvor mye nynorsk jeg krever, sier han og flirer godt.
– Nei, altså, jeg hører hjemme her fordi jeg ble valgt. Jeg kjenner fotballen godt, selv om alle i mediene ikke vet så godt hvem jeg er. Mediene, og dermed også opinionen, blir best kjent med dem som sitter aller høyest. Jeg tror det blir en oppgave for meg som leder å trekke frem andre.
– Når begynte du å sikte deg inn mot presidenttronen?
– Den første som spurte meg var Svein Bakke (Eirik Bakkes pappa). Men hverken han eller jeg tenkte at det skulle være så tidlig som i 2010. Det er tre plasser du må forankre at du kan ta denne jobben her: Det er i familien, det er i klubben din og det er hos deg selv. Hun som gjorde det raskest, var hun på hjemmebane. Hun sa at hvis jeg fikk denne muligheten, så måtte jeg gjøre det. Jeg var litt mer i tvil fordi jeg ville fullføre den jobben jeg hadde, røper han.
Da han først bestemte meg, så han seg ikke tilbake.
I dagene og ukene fremover vil folk flest få vite at han både er bror til Arvid Hallén i Norges forskningsråd og forsker Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole.
Sannsynligvis at blomster vil trives godt på kontoret hans også.


