Sondre Kåfjord forlot fotballtinget med én fattig trøst i bakhodet: Han slipper å gruble på hvordan han skal styre Erling Fossen.
Publisert: 08.03.2010 kl. 08:59 , endret: 09.03.2010 kl. 08:04
Det drømmes om ro, gjenopprettelse av ære og slutt på utmattende maktkamper i fotball-Norge.
For tingdelegatene var ett skritt på veien å stemme ut fortiden, representert ved Sondre Kåfjord (61), og inn fremtiden: Yngve Hallén (41) fra Sogndal.
Da Kåfjord forlot tinghotellet på Lillestrøm i går ettermiddag, føyet han seg inn i en rekke av utskiftninger som har preget toppfotballen de siste månedene:
- Så godt som hele NFF-styret er nytt, med Hallén som sylfersk president.
- Paul Glomsaker har nettopp begynt som generalsekretær etter Karen Espelund.
- Nils Johan Semb begynner å bli varm som toppfotballsjef.
Det er først og fremst disse tre som skal stake ut den nye kursen fotballfamilien tilsynelatende lengter slik etter.
Sondre Kåfjord ønsket å være en del av det arbeidet.
Han kan nå konsentrere seg om å drive bank igjen.
Halstensen i angrep
Resultatet var ikke uventet.
Valgkomité-leder Jan Halstensen brukte nesten én time av søndagsmorgenen på å svekke ham fra talerstolen.
Halstensen er smart. Han er en taktiker, og han visste godt hvilke knapper han skulle trykke på. En antydning her, en hentydning der, og til slutt satt man igjen med inntrykket av at Sondre Kåfjord ikke ville være bra for norsk fotball.
Han skal ha ledet styret sitt slik man ledet slike styrer for 10-20 år siden.
Han er vinglete.
Han representerer ikke «den gode kontinuiteten», men «den bremsende kontinuiteten».
Han har bidratt til at Norges Fotballforbund har fått et dårligere omdømme, og at det har vært «altfor mye negativt i media» om forbundet de siste månedene.
Med andre ord: Styr unna Kåfjord.
For alt i verden.
Applausen han fikk, tok vekk den siste rest av spenning før valget.
Det hjalp ikke at Kåfjord-tilhengere ba om ordet i tur og orden, og spurte «hvorfor er det så viktig å bli kvitt'n?» og «når jeg hører denne slakten av ham, så blir jeg opprørt».
Kåfjord kunne ha reist fra fotballtinget med blomster og godord.
I stedet reiste han som taper.
Han har ingen å skylde på.
Han valgte det selv.
Takk for kampen
Som benkeforslag-kandidat stilte Sondre Kåfjord med manglende ressurser, uten den mektige valgkomiteen i ryggen. Han måtte trykke opp reklamemateriellet sitt selv, og flere av styremedlemmene han ønsket seg, var allerede opptatt i Yngve Halléns styre. Han valgte å gi Erling Fossen en plass i sitt, men Fossen fremsto ikke som en stemmevinner denne helgen.
Heller det motsatte.
- Når du spiller spill, ønsker du deg best mulig kort. Jeg måtte spille med dem jeg hadde, oppsummerte ekspresidenten, som ikke la skjul på at han ikke var fornøyd med Fossen.
Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved Kåfjords støttespillere. I dagene før valget gikk de rundt i hotellkorridorene og hvisket ting som «nå er det dødt løp» og «nå har vi flertall», men det har jo bare vært sprøyt.
186-69 er ikke dødt løp.
Det er et nederlag så stort at det bare er å strekke armene i været og overgi seg.
Og det var nettopp det Kåfjord gjorde. Ved første anledning styrtet han rett bort til Hallén, og det korte møtet var av den sjeldne sorten, for der røpet begge hvor mye følelse og hvor mange forventninger de hadde lagt i dette valget.
- Det er greit. Han vant med kalassifre. Jeg er litt overrasket over at forskjellen ble så stor, sa Kåfjord.
Web-TV:
Hilsen på overtid
Han klarte ikke å dy seg da han gikk forbi Norsk Toppfotball-sjef Niels Røine, én av dem han mener motarbeidet ham på veien mot hotelldagene på Lillestrøm:
- Gratulerer med seieren, sa Kåfjord en smule syrlig.
Røine likte ikke den.
Det kunne alle som var i nærheten se.
Men den avtroppende kan ikke anklage toppfotballen for at det gikk som det gikk.
Han vant ikke frem hos dameklubbene.
Og ikke hos kretsene.
Og heller ikke hos breddelagene.
Summen av det kalles 186-69.
I feil favør.
Men Kåfjord tviholdt i lederklubben så lenge han kunne, helt frem til han nesten tre timer på overtid takket en halvglissen sal, og ga vervet videre til Hallén. På rommet sitt snakket han og samboer Bente Christensen om helgen som hadde gått.
- Jeg sa til TV 2 at jeg synes de har spilt et skittent spill mot deg, sa Bente.
- Sa du det?! spurte en smilende Kåfjord.
- Ja, det gjorde jeg. De kan si og mene hva de vil om deg, men dette har ikke vært fair play, mente Bente.
Vinnerens seierstale
Fire etasjer under holdt seierherren sin seierstale.
Det vil trolig ta en stund før utenforstående ser hvem Yngve Hallén egentlig er.
Den tidligere journalisten i lokalavisene Sogn Dagblad og Sogn Avis beskrives som en som har greie både på bredde- og toppfotballen.
Motstanderne hans mener at han vil bli et nyttig redskap for toppklubbene i Norge - «som styrer alt uansett».
Selv er han klar på én ting:
- Styret i Norges Fotballforbund er det aller viktigste organet fotballen har.
Det gjør ham til den aller viktigste personen.
Og det er det han ønsker å være.
