Sesongens hittil største fotballkamp utkjempes i en kongressal i Lillestrøm.
Publisert: 06.03.2010 kl. 16:47 , endret: 09.03.2010 kl. 08:04
Resepsjonen til Thon hotell Arena minner en stund om adgangshallen på Gardermoen.
Fotballtinget 2010 er i ferd med å åpne, og lyden av trillekofferter mot flisbelagt gulv overdøver det aller meste. Delegatene kommer fra hele Norge til Lillestrøm, og nå sjekker de inn, uthvilte (det trenger de, de skal feste to kvelder på rad), forventningsfulle, og med vissheten om at de har stemmesedlene med seg som kan vippe en stor avgjørelse:
Hvem skal bli fotballpresident fra 2010-2012?
* Sondre Kåfjord (61), som har hatt jobben i seks år, og som bryter alle regner for god skikk og bruk ved å stille fra benk, med sitt eget selvkomponerte styre, etter å ha blitt erklært uønsket av valgkomiteen?
* Eller Yngve Hallén (41), den hittil noe anonyme Sogndal-bosatte hordalendingen som valgkomiteen ikke er i tvil om «er den beste for norsk fotball».
Det er her slaget skal stå når trillekoffertene er stuvet unna – i en fotballfamilie hvor «blodet renner fritt» (de siste tre ordene er ikke mine, men et sentralt familiemedlems).
– Vi går i lugaren
Og ja, forberedelsene til morgendagens valg har vært av det røffe slaget.
Norges Fotballforbund og dens nærmeste liker å fremstå som profesjonelle, beregnende, kontrollerte og smarte, men de siste månedene har mye gått opp i limingen.
Svært mye.
(Artikkelen fortsetter)
TALER: Sondre Kåfjord taler på fotballtinget fredag (Foto: Scanpix).
Folk har sluttet, forlatt sine poster, ikke orket mer, og toppen av alt var personalsaken mot generalsekretær Karen Espelund, som i hovedsak ble løst i all offentlighet.
Opptakten til dette tinget har heller ikke vært av den vakre sorten. Ord som «trusler», «maktmisbruk» og «løgn» har haglet, og gamle venner har fått et langt mer anstrengt forhold til hverandre enn de hadde før.
Til det beste for norsk fotball?
Nei, sannsynligvis for egen makt og posisjon, hviskes det.
Hvorfor orker Sondre Kåfjord dette? Han kommer jo til å bli «massakrert», som møteoppholderen fra Hønefoss, Tom A. Schanke, har uttrykt det.
Jeg finner Kåfjord i lobbyen, og kunne ha funnet på et morsomt ordspill om lobbyvirksomhet, men dropper det. Han sier ja til ti minutter.
– Vi går opp i lugaren min, sier han om rommet sitt. Han vil røyke uten å fryse.
Presidenten holder heisdøren åpen for en representant fra Finnmark. Representanten nikker. Tenker seg litt om. Før han tar sats og sier kort:
– Du har bra med støtte i nord.
–Takk, svarer Sondre Kåfjord før heisdøren åpner seg, finnmarkingen forsvinner ut, og vi går inn på det allerede godt innrøkte rom 401.
Våken lenge
– Jeg orker fordi jeg trives med jobben. Føler at jeg fremdeles har noe å bidra med. Vi har satt i gang prosjekter vi ønsker å fullføre. Men det vesentligste av alt er alle som har sagt til meg «nå må du kjøre på, Sondre!».
– Det er vel ikke bare tre eller fire?
– Nei, mange. Etter hvert så mange at min indre stemme begynte å gjenta det de sa, sier 61-åringen.
(Artikkelen fortsetter)
HVEM VINNER KAMPEN? Fotballpresident Sondre Kåfjord (t.v.) og presidentkandidat Yngve Hallèn møttes til duell før åpningen av fotballtinget i Lillestrøm fredag ettermiddag (Foto: Scanpix).
I går åpnet han fotballtinget uten å nevne «KAMPEN» med ett ord i talen sin. I dag skal han lose delegatene gjennom en endeløs rekke forslag (vær trygg, ingen av dem bringer landslaget noe nærmere et mesterskap).
Og i morgen skal han:
Enten skinne som en bokser som akkurat har reist seg igjen i ringen, etter å ha hørt dommeren telle både «åtte» og «ni».
Eller så skal han luske ut av hotellet som en taper.
For fotballpolitikken blir ikke mer nådeløs enn dette.
– Mye blir vel avgjort den siste natten, det er mange usikre stemmer som deles ut da?
– Ja, jeg husker UEFA-valget mellom Lennart Johansson og Michel Platini. Da talte man opp 76 sikre stemmer, selv om det bare var 52 som skulle deles ut.
– Den som legger seg først, taper?
– Å, jeg skal kose meg med madammen her, ler han, og nikker mot soverommet.
De ti minuttene er visst over.
– Les brosjyren
Nede på bakkenivå igjen passerer Kåfjord mannen som har fått skylden for mye av uroen, valgkomiteens leder, Jan Halstensen. Han skal ha truet presidenten til å trekke seg. Hvis ikke ...
– Du er fremstilt som «bad-boyen» her, Halstensen?
– Jeg opplever det ikke slik. Vi er seks stykker i komiteen, og vi har vært samstemt om alt. Men jeg ser at mediene og andre forsøker å fremstille meg sånn.
– Har det vært en belastning?
– Nei, for vi har jobbet grundig og informert godt overalt. Når jeg redegjør for valget vårt søndag, og når Hallén blir valgt, jeg sier når, for han kommer til å bli valgt, kommer du til å se at han er en glitrende leder for norsk fotball.
– Men hva er budskapet hans? Han sier jo veldig lite om det.
– Han har et veldig klart budskap.
– Hva da?
–Du må lese brosjyren vi har trykket opp. Vent litt, så skal jeg hente den til deg, sier Halstensen, og kommer tilbake med en kartong. «Samla lag. Takla små og store oppgåver saman. Gje utdanning. Orden på økonomien. Lukkast i internasjonale turneringar», heter det blant annet.
«Visne blomster»
Hallén kommer, håndhilser på Kåfjord, og sammen går de i direktedebatt på TV2 Nyhetskanalen. Det er første gang jeg ser mannen som kanskje blir Norges neste fotballpresident i en slik situasjon, og han klarer seg bra. Noen meter unna sitter Erling Fossen, et av det alternative Kåfjord-styrets medlemmer, og i dagens VG har han beskrevet Hallén som en «som får blomstene rundt seg til å visne».
Vestlendingen er ikke noen Barack Obama, men det er heller ikke Sondre Kåfjord. Og mens sistnevnte fekter, vifter og hever stemmen, står den førstnevnte der som en innvidd, som en som vet noe, som en som føler seg trygg på at dette allerede er avgjort.
Og trolig er det dét.
Men Sondre Kåfjord slåss til han må trilles ut.
