For da starter økta.

Bra, Steffen! Bra, bra, bra!! Två trekk. Så skall det va'!!

Engasjement, boys!! Kör, kör, kör, kör!!!

Stemmen bærer helt ned i Klæbuveien. Klokka er et par minutter over ti, og det gjaller allerede oppe fra treningsfeltet:

«Dansa, dansa, dansa! Få fart på bollen!! Fart på bollen!!!»

Det er ikke til å unngå - og her gjør vi kanskje urett både mot Ola By Rise, Perry, Per Høgmo, Knut Tørum og Trond Henriksen - å få et flashback til gylne tiders treningstimer på Lerkendal, da en annen høyrøstet mann sto og geberdet og ropte på feltet såpass at hele bydelen hørte det.

«Strekk lite på er för vi tar pasningsøvelser!»

Svensken blander svensk og dansk med litt norsk. Og så gjentar han det viktigste på engelsk.

Der skiller han seg fra sin legendariske forgjenger; han kan engelsk. Det er ingen grunn til å tro at det kommer utsagn som dette foran internasjonale kamper: «There is hope in hanging snore», som Eggen sa da han skulle gjøre det klart at det var håp i hengan snøre foran en mesterligakamp RBK var dømt til å tape. «Fart på bollen!!!!»

Hamrén viser det med kroppen. Armer og bein går. Til og med Trond Henriksen, som også på egenhånd er en mann med autoritet i stemmen, får en ekstra snert når han gir sine beskjeder.

«Lite vatten, så kommer ni här!» befaler Hamrén og samler gruppa rundt seg.

Han senker stemmen. Vi som står på 30 meters avstand hører ingenting. Ikke før armene plutselig begynner å røre på seg i et usystematisk mønster.

«Det handlar om å va' snabb i huvudet och snabb i fötterna!»

Spillerne drikker litt. Hamrén går en runde på matta og legger i torv i hullene etter bråstopper og harde tacklinger. Han går ikke forbi en eneste gresstust som ligger med rumpa i været, men pirker alle på rett kjøl med skotuppen før han tramper dem på plass igjen.

«Hej, det här är Wembley! Det e cupfinal!!. Varje boll ni spelar, kom i håg det. Engasjement, boys!! Kör, kör, kör, kör!!!»

Tre fire minutter, så ny pause. Nye instruksjoner.

«Vinna den här kampen! Det handlar om å vinna varje gång.»

Steffen scorer et mål.

«Bra, Steffen! Bra, bra, bra!! Två trekk. Så skall det va'!!»

Det lover bra for alle som er lei av tversoverpasninger.

«Bra Roar! Bra samhandling.»

Han har lært seg vokabularet, svensken.

Ny pause. John Pelu er utkjørt allerede. Han har slitt med skader lenge og må ta resten av økta inne.

- Er ikke vant med så høyt tempo! sier han unnskyldende før han går.

Litt utenfor sirkelen av interesserte tilskuere står gamlefar sjøl og ser på. Han liker det han ser, sier han etterpå.

Det er ikke sikkert han liker like godt det han har hører, for RBK kan fortelle at de har tenkt å stenge en treningsøkt for alle andre enn spillerne og trenerne foran hver kamp. Det er slutt på den tida da klubben rundhåndet delte ut informasjon om hvordan den gjorde saker og ting til alle som ville vite. Nå vil den ha formasjonstreningen for seg selv.

- Det finns vissa saker som bara vi skall veta, och inte hela Norge, sier han, og begrunner det med at den offentlige interessen er langt større for RBK enn den har vært for noen av de andre klubbene han har trent.

- Och så passar det vel å göra det nu, eftersom jag är ny.