Real Madrid stormer mot spansk seriegull.
Publisert: 13.02.2012 kl. 18:21 , endret: 14.02.2012 kl. 22:47
Real Madrid vinner ligaen. Opplest, vedtatt. To streker under svaret. Et lag som har gitt fra seg 8 - åtte - poeng etter 22 serierunder gir ikke fra seg flere enn ti poeng på de 16 siste. Og, om de skulle gjøre det kreves det likevel at Barcelona tar full pott, det vil si 48 av 48 mulige poeng hvis ligatrofeet skal løftes andre steder enn i hvedstaden i mai.
Det er aldri en enkelt grunn til at en klubb vinner ligaen. Dette er et maratonløp, ikke en sprint. Det krever så mye av så mange at å analysere seg fram til enkeltårsaker blir å male med bred pensel. Likevel står en ting hugd i sten. Real Madrid er "the comeback kids".
Når et lag havner under 0-1 er det over lang tid, og i ulike ligaer ca. 75 prosent sjanse statistisk for at dette laget ikke snur kampen og sitter igjen med tre poeng. Tallene varierer noe fra sesong og liga, men forteller uansett at å score åpningsmålet lønner seg. Bak denne floskelen ligger det faktum at fotball har blitt en idrett hvor det å bryte ned et forsvar i balanse er krevende. Laget som leder vil sørge for å forsvare seg med mange spillere bak ballen, oppnå kontringsmuligheter, og utnytte at laget som ligger under blottlegger seg.
Men for de aller beste gjelder andre regler. Og, Real Madrid er definitivt et av de aller, aller beste. Syv ganger har de kommet under 0-1 i La Liga denne sesongen. Seks ganger har de snudd til seier. Unntaket er bortekampen mot Levante. Og på disse kampene har de banket inn fenomenale 26 scoringer bak motstandere som for en liten stund hadde fått et gnist av håp om en sensasjon. Det er uvirkelige tall. Bak disse tallene kan vi ane ulike egenskaper som til sammen blir til en snuoperasjon.
Mentalt er stikkordet tålmodighet. Uten videre sammenligning: En skiløper som går på trynet vil sprinte for å kompensere, og risikere å gå seg stokk stiv. Et lag som ligger under vil kunne endre på balansen mellom de to tingene fotball består av, angrep vs. forsvar, og gi bort kontringsrom. Samtidig vil særlig et topplag få et ekstra trykk fra publikum som kan forsterke utålmdigheten. De fleste har erfart at det er knapt i våre mest stressede og oppjagede øyeblikk vi foretar handlinger vi er mest stolte av i etterkant.
Spillemessig ligger utfordringen i å kunne bruke rom som blir ekstra trange. Et lag som leder, spesielt mot en favoritt, vil gjerne "parkere bussen" i nærheten av eget mål, verne ekstra om de rom sentralt i banen, og bak seg, som gir uttelling. Derfor er behovet for en spiller som kan skape ubalanse med en dribling eller en pasning gjennom ledd i ekstremt trange rom det som kan låse opp en stengt dør.
De beste lagene har dette. De kjøper dem nettopp fordi de vet at 90 prosent av alle kamper de spiller handler om å trenge gjennom en motstander som har ett eneste mål. Holde nullen så lenge som mulig.
Derfor har Barcelona hentet og dyrket Messi. Derfor hentet Real Madrid Cristiano Ronaldo.
Gårsdagens snuoperasjon er enda et kapittel i boka om klubben og spillerens evner til ikke å la seg prege av en marerittstart. Da Levantes Cabral headet bortelaget i ledelsen etter fire minutter er jeg helt overbevist om at ikke ett eneste menneske på bane eller benk hos hjemmelaget tvilte på at det til slutt ville ordne seg. Suksess kan også bli et selvoppfyllende profeti. Det du har gjort en gang kan du gjøre igjen. Real Madrid gjorde det igjen. Snudde 0-1 til 4-2 etter tre scoringer av en portugiser som for tiden er den mest komplette totallpakka i fotballverdenen.
De snudde kampen mot et Levante som gir næring til statistikken om at "første målet vinner". På de 20 kampene laget fra Valencia hadde tatt ledelsen 1-0 hadde de vunnet 17 og spilt de tre siste uavgjort. Men det var før i går kveld. Før de møtte et lag som har sluttet å tro at de kan tape, unntatt når Barcelona er motstander.
Med normal uttelling rent statistisk skulle serielederne tapt et sted melllom 14 og 17 poeng på de syv kampene de har ligget under. Nå har de tapt tre. Når vi vet at de leder ligaen med ti poeng vet vi samtidig at den mentale flegma, kombinert med de ekstreme fotballmessige kvalitetene til å bryte ned en motstander, sørger for ligaseier.
En meget etterlengtet sådan.


